Lefser, hodeplagg og ekskursjon på skinner

Hver fredag er det vinlotteri internt i Fløibanen. Overskuddet av loddsalget blir samlet til en årlig fest, hvor også Fløibanen AS spytter litt i potten.
Årets festkomité besto av Ingse, GK og Anders, og det lovet jo bra.
Forventningsfull stilte jeg som vi ble bedt om, i gode sko og tom Fløibanesekk ved Fløibanen kl 11. Direktøren selv var bortreist, så dette kunne bli en fin dag ;-)

Når troppene var samlet, begynte vi å gå, og fra den ene skinnegangen til den neste, endte vi opp på Jernbanen. Hurra, vi skal sikkert på Voss å gjøre noe gøy, kanskje villmarksleiren eller noe...tenkte vi.
Men hmm, det kunne ikke stemme, for Anders hadde vakt, og i tilfelle noe skjer med Fløibanen, har ikke de som har vakt lov å oppholde seg mer enn 20-30 min unna.

Vi gikk ombord i et tog...og av i Arna!
Vi var på tur med en Vinklubb, og gikk av i Arna! Ikke akkurat Toscana!
Så var det ut på tur, på en kjedelig asfaltert vei, i Arna..
Da vi kom til Algård, skjønte jeg hvor det bar, vi siktet på Torofabrikken som lå et stykke bakenfor. Fløibanens hovedaksjonær er Rieber, og Rieber eier Toro, og Ida, Fløibanens styreformann, jobber i Toros ledelse...så det var nok gjennom slike koblinger dette var blitt til.

Når man skal på tur med en Vinklubb, er kanskje ikke Toro det første man tenker på som utfartssted, men ok, alle har et forhold til Toro på en måte, litt interessant å se hvordan de lager supper, litt kjedelig også, men helt greit. Og vi så festlige ut i hvite frakker, hvite hetter og hvite skoovertrekk ;-)

Etter omvisningen fikk vi fiskesuppe, brus, kaffe og vestlandslefser, + hver sin eske med Toro-produkter, og alle var enige om at det var helt greit.

Så var det ut på den pittoreske asfaltveien igjen, og da vi kom til kirkegården, ved et skilt hvor det sto "Stopp for av og pålessing" (dyp tekst ved en kirkegård når jeg tenker meg om...), stoppet GK og åpnet sekken.
Og da begynte vi å snakke Vinklubb, nå kom Jegermeisteren og snapsglassene frem :-)
GK hadde lest togruter under bordet, så jeg skjønte at vi skulle ut på skinnene igjen. Men vi hadde tydeligvis god tid, så vi gikk ned på Øyrane Torg, hvor festkomitéen kjøpte øl og cidere til oss, og det var jo greit :-)

Men så var det opp på stasjonen igjen, og pga at Anders ikke kunne være mer enn 20-30 min unna Fløibanen, regnet vi med at vi skulle tilbake til by`n.
Overraskelsen var derfor stor da vi entret toget som det sto Geilo på.
Hurra, vi skal sikkert på Voss likevel, tenkte vi, de har sikkert ordnet noe i forhold til denne vaktordningen. Vi så for oss middag på Fleischer og fine greier.
På toget spøkte vi om nye omvisninger på Vaksdal Mølle og Dale Fabrikker, og jeg kom til å tenke på mine gamle Asbjørnsenkunder fra tidlig 90-tall, og Dalegarden kafé må jo være stedet begrepet "harry" stammer fra.
Sjokket var derfor stort da vi gikk av på Dale!

Vi gikk i motsatt retning av "Til Sentrum", over skinnegangen, ned en sti, og langs noen gamle togskinner. Ingen skjønte noe som helst. Vi så et kraftverk langt der fremme, og spøkte om at en omvisning på et kraftverk hadde virkelig vært gøy nå! Haha!
Latteren stilnet, det var faktisk det vi skulle!
Er det mulig?? At den høyst oppegående og hyggelige festkomitéen frivillig sender en feststemt Vinklubb på ekskursjon til Dale Kraftverk?? På en fredag ettermiddag!
GK og Anders er elektrikere, det må være eneste forklaring. Nekter å tro at Ingse har funnet på dette.

Vi kom inn i en foredragssal, hvor en lite karismatisk dame ønsket oss velkommen til Dale Kraftverk Opplevelsessenter. Hun viste noen kjempetørre lysbilder, og så skulle vi ut på vandring inne i fjellet.

Vi fikk på refleksvester og røde hjelmer, og så ut som Dozerne fra Fragglene, der vi bega oss innover en tunell.
Og for en gøy tunell! Vi gikk bare inne i en tunell, langs noen gamle skinner, med masse rot og byggegreier. Hvor var opplevelsene?? Vi gikk tilbake den samme kjedelige tunellen, uten å være noe som helst klokere.
Så skulle vi innendørs og se på noen turbiner.
Jeg holdt seriøst på å sovne, og stakk rett og slett av fra følget. Lusket meg opp i foredragssalen og prøvde å meditere i 10 min. Og det virket faktisk, etter den lille cowboystrekken våknet jeg litt igjen.
Det eneste positive med Dale Kraftverk, var at guiden hadde antenner nok til å oppfatte at folk var sultne og tørste, og fikset i full fart lefser, kaker, kaffe og øl i kafé Lyshuset da verdens kjedeligste og meningsløse omvisning omsider var over.
Hva i alle dager hadde vi på Dale Kraftverk og Opplevelsessenter uten opplevelser å gjøre??
Det spørsmålet blir nok for alltid ubesvart..

Så var det tid for togstasjon igjen. Takk og lov ingen Dalegarden Kafé! Nå vurderte vi seriøst om Evanger kunstkafé var neste stopp, eller Vaksdal Mølle. Etter Dale Kraftverk var festkomitéen troendes til alt!
Utrolig nok, gikk vi ikke av før i Bergen. Og utrolig nok, gikk vi ikke langt etterpå heller. Vi stoppet på Indian Tandoori i Marken, og det var jo endelig en positiv overraskelse. Det var der vi skulle stoppet i utg.punktet, og droppet alle disse togekskursjonene. Jaja.
Vi fikk nye "lefser" på bordet, indiske denne gang, og så kom det kjempegod mat, MASSE mat. Og selvsagt, da maten endelig kom, stoppet Fløibanen på ordentlig! Stakkars Anders, han måtte virkelig ut å fikse denne kvelden...og GK også, i fin bris.

Flere av oss hadde ting og tang stående på Fløibanen, så vi gikk dit etterpå for å hente...og etterpå det var det ingen vits å gå over bekken etter vann, vi gikk på 2 Glass, og der ble vi sittende...vis a vis den skinnegående Fløibanen. En dag og kveld på skinner var over...