
Ja, nå er en kjempebra helg på Geilo over, den ble mye bedre enn forventet ;-)
Hele familien vår i Bergen og Oslo skulle egentlig på fest og besøk til min supermaterialistiske tante på Geilo. Hun bor i barndomshjemmet til min mor, en enebolig med en tom 3-romsleilighet på toppen, flere rom i kjelleretg, hytte i hagen med 6 sengeplasser + en jakthytte i samme hage, i tillegg til sine egne rommelige kvadrat. Likevel er hun ikke spesielt gjestfri, og det var ingen overraskelse at hun ombestemte seg like før vi skulle dra, hun ville ikke ha besøk likevel!
Som så mange ganger før, endte vi derfor med å besøke "tante" Torill i Skurdalen isteden. Hun er ikke i slekt med oss i det hele tatt, men min tantes tidligere venninne..presiserer tidligere!
Hos Torill er det alltid kjempekoselig :-) Standarden er mye enklere enn i Laurudveien på Geilo, men hva gjør vel det? I Skurdalen er det åpne dører med en gjestfrihet man kan lete lenge etter. Hun bor i et ombygget ungdomshus og har et ekte stabbur i hagen til overnattingsgjester. Skikkelig "Huset i Skogen", stedet har sjel. Hvis noen kjører forbi en gang, ligger det vis a vis kirken i Skurdalen...
PALLEPADLING
"Vi" bestod denne gangen av meg og lillebror Thor André. Kenneth var kjempefornøyd med å være alene hjemme, slik at han fikk fred til å skrive låter, og fred fra mors tyt og mas ;-)
Vi forlot Bergen tidlig fredag formiddag. Etter en kjapp lunsj på Voss, fant vi ut at vi skulle kjøre innom Ulvik før vi tok fergen. Hadde ikke vært der siden jeg var tobakkselger for Asbjørnsen i -95.
Det var overraskende fint og hyggelig der inne, og været var upåklagelig.
Hos min tidligere tobakkskunde, Coop-butikken, hang en plakat med Fiskefestival.
Det viste seg å være et årlig arrangement som gikk av stabelen denne helgen. Og det var bare en time til NM i Pallepadling startet!
Pallepadling! Hallo! Aldri hørt om :-)
Vi rigget oss opp på kaien med jordbær og vafler i solen...og plutselig kom Robin Jacobsen fra påskekrimmen på Fløyen spaserende!!! Liten verden! Vittig!
Etter litt blabla med han, startet NM, og innimellom var det underholdning av ymse slaget. Imponerende gutt som danset Halling til teknofolkemusikk, og sparket ned en gul sydvest på stokken istedenfor en hatt. Kult!

Etter vel en time med paller og årer som stadig knakk, dro vi videre.
SKURDALEN
Som sagt alltid koselig. Thor André ble innlosjert på stabburet, jeg fikk soverom inne i huset, og vi begge fikk rødvin i glassene :-)
HALLINGSKARVET LØRDAG 15. JULI
Som halvt Halling og snart 40 somre, er det ganske utrolig at jeg aldri har vært oppå selve Hallingskarvet. På høy tid å gjøre noe med den saken!
Vi pakket sekker, smurte nister, og Torill utstyrte oss med hver sin sammenleggbare stav, før vi kjørte inn til Prestholt ca 1250 m.o.h, som var utgangspunktet.
Oppstigningen var egentlig ikke så ille, vi er jo bergensere som tross alt er vant til Stolzekleiven og 7 fjell ;-) Men øverste del var bratt, og det ble litt klatring. Det gikk helt fint. Det som gjorde det litt skummelt, var at det var så mye løse steiner. Men desto mer spennende da...
Vi gikk ikke helt bort til der det er 1853 m.o.h, for vi hadde heller tenkt å gå ned på andre siden. I følge kartet var vi trolig nå på 1700 og noen meters høyde. Her oppe kunne vi se helt til Gaustadtoppen! Ganske vanvittig å stå slik på Norges tak! Og det var knallvær, vi gikk i singlet. Kjempedig :-)
Etterpå gikk vi til en topp nordover, hvor vi kunne se ned i Budalen. Om ikke det var bratt på Prestholtsiden, var det steile fjellveggen her! STUPBRATT!
Planen var å gå en "runde", og gå østover slik at vi kom ned et annet sted enn der vi kom opp. Jada, jada, her kunne det faktisk gått riktig ille! Vi holdt på å havne utfor en like bratt skrent som den på Budalsiden! Herlighet, det ble litt ekstremsportaktig! Nå snakker vi IKKE sti lenger! Fornuften sa at vi måtte gå opp igjen et stykke og prøve å komme oss ned et annet sted.
Etter en del klatring, masse løse steiner og mye friskt mot, kom vi oss til slutt ned, i god behold, og litt stolt over å ha mestret utfordringen ;-)
Vi fnyste litt da Torill utstyrte oss med stav, men jammen fik vi bruk for den!
Belønningen etterpå var en nybakt Brownies og en cappucino på Sofies på Bardøla etterpå. Kunne nok vært enda bedre med en iskald øl i solen da, men jeg kjørte...
Hadde en liten plan om å gå ut på Geilo om lørdagskvelden, men det ble med planen. Var ganske trøtte da vi kom tilbake til Skurdalen etter klatring i 4,5 timer. Så det ble kyllinggryte, rødvin, dajmkake og kaffe hos Torill isteden ;-)
SØNDAG 16. JULI - KORTENUTEN OG OVERVINTRING
Apropos mitt Hallingblod, det er også merkelig at jeg aldri har vært på Tuva! Ikke som jeg kan huske ihvertfall...
Det er Eilin, søsteren til Torill, som driver Tuva Turisthytte, sammen med sin tyske mann Pete. Datteren Mailiza har vært hos oss mange ganger sammen med Torill, men foreldrene hennes har jeg faktisk kun sett på bilder. Tror jeg...mulig jeg har møtt dem, men det må være lenge siden. Faren til Torill og Eilin drev forøvrig Tuva før. Hele stedet ser ut som noe i en Caprinofilm. Koselig! Bilder kommer...
Dagens turplan var å gå til Kortenuten, stedet der Torill overvintret i 1991!!
Med 2 av de sagnomsuste Tuva-vaffelplatene i magen, og etter å ha varmet opp med å bestige Tuvanuten, hvor vi forhåpentlig forbrente ett av vaffelhjertene ihvertfall, var vi klare til å gå.
Dette var et helt annet landskap enn Hallingskarvet. Nå var vi skikkelig på Hardangervidda, vidstrakte vidder, så langt øyet kunne se.
Etter 1 time og 40 minutters vandring, var vi fremme på Kortenuten.

DEN LILLE HYTTEN! Utrolig at Torill har overvintret der!
Men det er ikke størrelsen som teller, utrolig hva den inneholdt. Ca. 4-5 kvadrat, men med køyesenger, bord og 3 stoler, vedovn og gassapparat og tv! Solcellepanel på veggen. Og et lite utedo i tillegg.
Torill er et ekstremt friluftsmenneske, så hun skulle visst samle energi og utfordre seg selv den gangen hun overvintret. Hun flyttet inn 3.desember 1990, og skulle være der til påsken 91. Men hun hadde så mange UFO-opplevelser (hehe), at hun måtte resignere i midten av februar 91. Jaja, UFO`er eller ei, å bo på en slik måte i 2 og en halv måned er imponerende nok det! Jeg hadde vel fått nok av eget selskap og øppna landskap etter 2 og en halv dag ;-)
Men det var kjekt å se stedet, og både naturen, fotturen og været var jo fantastisk. Så alle var enige om at det var en fin tur ;-)!!
Vel tilbake til Tuva, ble vi utstyrt med nye vafler til bilturen hjem...
Og etter å ha pakket sakene våre i Skurdalen, var det på tide å takke for oss, og vende nesen hjem mot Bergen igjen.
Midt på Hardangervidda ble vi stående en stund, det hadde skjedd en dødsulykke, grøss! En motorsykkel hadde kjørt av veien, en kvinnelig passasjer omkom, og sjåføren ble sendt til Haukeland med luftambulansen. Håper ikke det er noen vi kjenner.... Huff.
Litt over midnatt var vi tilbake i Bergen. En super helg med knallvær var over, og i dag våknet jeg av at regnet trommet på takvinduet. For en overraskelse!