Stadig nye eventyr

Her går turlivet sånn unna, at jeg får ikke blogget den ene utflukten før den neste er unnagjort ;-)

RALLARVEGEN 4. - 5. JULI

Etter intens overvåking av værmeldingen, landet helgens ekspedisjon (4.-5. juli) på Rallarvegen. Samme dag som Tour de France startet, hadde meg og Guro vår egen Tour de Norwege isteden ;-)

Vi holdt nesten på å bli akterutseilt i utgangspunktet, pga. vi hadde en heftig, liten Fløibanefest på Fløyen i solen om fredagen. Men vi kom oss hjem, og kom oss opp neste morgen, og rakk toget kl 07:58 til Finse...med imponerende lite bagasje, kvinne til tross. Alt fikk plass i den lille Bergans-sekken ;-)

På Finse var været helt fantastisk :-) Strålende sol og vindstille midt oppe på vidden! Sesongen var ikke startet enda, hotellet og sykkelutleien åpnet dagen før, så vi var nok blant de første som syklet Rallarvegen i år. Vi hadde ringt på forhånd og bestilt sykler, og de sa vi måtte trille sykkelen over noen snøfonner, men ellers var det fint...

Noen snøfonner ja...vi syns det var i overkant mange etterhvert, og da vi senere kom frem til hotellet på Vatnahalsen, leste vi en rapport de nettopp hadde laget: det var 50 snøfonner mellom Finse og Hallingskeid!

Så vi fikk virkelig trent armene ;-)..og håndleddene. Og for "Grevinnen og Hovmesteren" (grevinne-armene) var jo det bare greit.

Og været var som sagt fantastisk, så det var ingen grunn til å klage.
Egentlig var det helt nydelig der oppe med all snøen...og god farge fikk vi også, enda med faktor 50!
Det var så varmt at Snickersen smeltet i sekken, men snøen fungerte som kjøleskap mens vi rastet...så etter en stund var den spiselig igjen.

Vannflaskene ble fylt i en av de mange fossene vi syklet forbi..
Hva i alle dager har skjedd her da?? En slange i dekket?

Jo, vi skulle ha pause, og jeg hadde løsnet sekken fra sykkelen...og lagt stroppene løst på bagasjebrettet...da Guro mente vi måtte ta syklene med oss til rasteplassen i tilfelle de ble stjålet i ødemarken ;-)! Glemte at stroppene lå løse på bagasjebrettet da jeg flyttet sykkelen...og plutselig hadde den ene stroppen satt seg fast i hjul, nav, girsystem og i det hele tatt :-/!

Men lommekniven i sekken gjorde lykken, eg fikk skåret galskapen løs igjen ;-)

Fremme snart ;-)? Håndleddene holdt på å gå av ledd etter all bremsingen..

Etter en strabasiøs ferd over alle snøfonnene, var vi fremme på Vatnahalsen hotell, hvor vi spiste middag, og fikk oss en velfortjent sjokolade og pærecider til dessert.

Vi hadde booket oss inn på Vatnahalsen pga. vi var usikre på om vi skulle sykle til Flåm, eller bare gå fjelltur på Myrdal om søndagen isteden. Vi hadde lest om 21 skumle svinger fra Myrdal 865 m.o.h og til Flåm 2 m.o.h...

God morgen med nasjonalromantiske fletter. Vi kunne høre huldrene synge i Kjosfossen, og været været var strålende :-)

Det viste seg at de 21 svingene kun var i starten, og resten av veien var fin, så da måtte vi selvsagt stå løpet ut...

Vi trillet syklene ned de 21 svingene, for man måtte være litt gal og ekstremsyklist om man skulle sette utfor her...

...og resten av veien var ren sjarmør-etappe. Knallfint i Flåmsdalen, Norges svar på Champs Elysee

Så var vi i mål....og etterpå bar det rett på stranden i Flåm...med hvitvin i turkoppene som jeg hadde syklet 56 km med og trillet over 50 snøfonner!


Selv om det er fantastisk flott inne i disse fjordene, er ikke maten noe å hoppe i taket over. Så etter en litt begredelig middag, litt smakløs lasagne med kinakål, var vi klar for Flåmsbanen opp igjen til Myrdal, hvor vi skulle ta toget hjem til Bergen.

Flåmsbanen er oppskrytt! Kun et kjedelig tog, ikke noe spennende i det hele tatt! Men på bildet til venstre er litt av veien mellom Myrdal og Flåm, og til høyre er Kjosfossen, hvor t.o.m huldrene glimret med sitt fravær.
Vi fant ut at huldrene sikkert kun jobbet 8-16, for vi hørte dem synge om morgenen på Vatnahalsen....og her er klokken ca 19, og ingen huldre.

Etter svele og te på Myrdal Rallarkafe, tok vi toget hjem til Bergen igjen. Guro så ut som DEN turisten, med sekken full av brosjyrer. Men alle var enige om at det hadde vært nok en strålende tur ;-)

SKÅLATÅRNET OG BRIKSDALSBREEN 11.-12. JULI

Den ene turen er ikke fordøyd før vi er klar for den neste ;-) Her hviles det ikke på laurbærene!
Etter nye intense værstudier, landet vi på Stryn-området sist helg.

Siden jeg går "Walk like a Norwegian" turene om ukedags kveldene, var planen at vi skulle kjøre grytidlig lørdag morgen. Men så ble ikke fredagens tur noe av, og da pakket vi hastig og lystig, og dro avgårde ganske så impulsivt fredag kveld.

En Norway Buss-express lå en stund foran oss og bak oss, og da vi kom til fergen Lavik - Oppedal, viste det seg at Endre, tidligere Fløibane-arbeider satt i den. Liten verden! Han skulle først hjem til Førde, så til Fjærland, hvor han skulle på topptur der. Jaja...

Vi kjørte til Førde, og tok inn på Førde pensjonat. Underveis hadde jeg oppdaget at astma-medisinen min lå igjen hjemme ;-/ Og det var jo ikke så smart siden vi skulle opp Norges lengste oppoverbakke.

Dermed ble det litt styr dagen etterpå på jakt etter et apotek. Vi trodde det i Førde åpnet kl 9, men det åpnet ikke før 10, og det ble for lenge å vente. Dermed måtte vi helt til Stryn før det dukket opp et Vitus-apotek. Ventet nesten en time der inne, mye styring med faxing av resept fra Apotek 1 i Galleriet, men det ordnet seg til slutt.

Derfor kom vi oss ikke avgårde mot Skåla før kl var 13...
Vi startet 28 m.o.h, og Skålatårnet er 1848 m.o.h, så vi hadde en drøy tur foran oss, Norges lengste oppoverbakke faktisk.
Lenge trodde vi at det var toppen i front vi skulle opp på, og tenkte at dette er jo ikke så ille....Viste seg å være fjelltoppen bak, og den er mye høyere enn den foran, selv om det ikke ser sånn ut på bildet.

Her er vi et stykke på vei, men det er fremdeles langt til topps.

Litt nedenfor her møtte vi Ellen fra StudioActive / Elixia, så kjentfolk dukker opp overalt.

Som sagt, så trodde vi at vi skulle opp på den andre toppen. Vi var i fin form, og hadde kun sjarmør-etappen igjen, trodde vi, da vi møtte noen som kunne fortelle oss at vi kun befant oss på 1200 meters høyde :-/, og det var nå det bratte begynte! Det var jo litt demotiverende, men vi gikk i gang med klyvingen opp stein og ur med friskt mot.

Ikke så lett å se av bildene kanskje, med det var vanvittig bratt. Da det ble snø i tillegg til stein og ur, holdt Guro med høydeskrekken på å frike helt ut ;-)

Hun mente dessuten at jeg hadde spist for lite, så ikke langt fra toppen ble jeg tvangsforet med en bolle ;-)

Endelig kom vi til det etterlengtede skiltet hvor det sto 15-20 min, og hvor stien (som vi ikke hadde sett på en stund) flatet ut og ble til trapper :-)

Tårn i sikte :-D !! Yes, we did it! 1848 m.o.h.

Inne i selve Skålatårnet flatet eg ut i 2 min ;-) Så var det matpause, men det var kaldere der inne enn ute. Det går også an å overnatte der, men det var ikke så fristende.

Ser vel forholdsvis koselig ut på bildet, men sengene var på en hems med plass til 22 personer, så det hadde vært litt spesielt å sove der sammen med mange fremmede. Også luktet det litt rart og sånt...nei, ikke noe for fjolls til fjells ;-)

Stolt tindebestiger ;-)

Guro med pulsklokken, hadde nesten like høy puls da vi skulle gå ned, som da vi gikk opp ;-) Hun er litegranne stresset før nedturen kan man si ;-)

Men det gikk fint, og høydeskrekken er nok kurert for alltid!

Vi hadde bestilt hytte i Olden, men på vei ned ringte de at de hadde leid ut hytten til noen andre! Det var jo hyggelig ;-/ Og det begynte å bli kveld, og vi var hytteløs...jaja, det ordnet seg vel...

Litt trøtt etter en utrolig omvei i lyngen ;-)! Er det mulig? Ja!

Vi skulle på do rett og slett, og gikk litt vekk fra stien begge to. Vi fant lett hverandre, men hvor stien ble av, er fortsatt en gåte ;-)
Men etter et litt umotivert studie av lyng og myr, kom vi på rett kjøl igjen...og til slutt kom vi oss ned til bilen.

Det ordnet seg med hytte også. Meget enkel standard, men rent, billig og helt greit. Stuptrøtte, og ifølge Guro`s pulsklokke hadde vi forbrent over 4000 kcal på turen...så vi var klare for middag, svinekjøtt i sursøt saus med ris.

Men Guro klarte kunststykket å sette fast den ene pannen i den andre, så i skrivende stund er fortsatt risen i stormkjøkkenet, haha! Og det var vel egentlig min skyld, for eg foreslo å bruke den ene pannen som lokk over den andre...Mye greier!!

Vi måtte koke ny ris i kaffekannen...og da maten endelig var ferdig, orket vi nesten ikke spise noe, sovnet som steiner like etterpå.

Vi hadde hytte ved sjøen, så det var jo egentlig ikke så verst bare det.
Søndagsplanene hadde flere alternativer.

En mulighet var å stå slalom på Stryn Sommarskisenter. Det hadde vært knallgøy, men siden Guro aldri har stått slalom før, var det litt uforsvarlig for henne å starte med det på en dag hvor vi begge var ganske sure i beina etter Skåla-turen. Så isteden kjørte vi innover Oldendalen på jakt etter kano-utleie.

Kano fant vi ikke, men derimot fant vi Briksdalsbreen!

Så da ble det en vandring inn til breen isteden. Og det var i grunnen nok for gangsperren vår når alt kom til alt.

Og det var en fin tur dit, forbi både fosser og stryk.

Etterpå skulle vi kjøre hjem via Balestrand...

...men først en tur på Norges verste veg ;-)...

og med NAF-bok fra `89 skar det seg, for plutselig var vi i Fjærland ;-)

Jaja, så fikk vi opplevd det og. Var fint der på en måte, men ikke helt slik vi hadde forestilt oss....litt dødt og litt rart...

Dermed ble det ikke Balestrand, men vi kjørte videre via Sogndal isteden

"Kan`skje vi berre bestille ein sånn Dollie pizza då ;-)?"

Joda, det gjorde vi i Sogndal, men det var ikke noen smak som vi ble hektet på ihvertfall. Selv Dollie pizza klarer de å lage smakløs i fjordene. Merkelige greier, skjønner ikke hva de gjør med maten.

Uansett, vi fikk oss en god latter da jeg skulle ringe rutetelefonen for å spørre om fergetidene mellom Kaupanger og Refsnes. Det ble litt stille i andre enden, hvor han så sa at den var nedlagt for mange år siden. Jamen, eg har NAF-bok fra `89 sa eg, haha :-)

Overtrøtte og fine kom vi oss til slutt hjem, via Lærdal og gjennom over 50 tunneller, og som vanlig var alle enige om at det hadde vært nok en fantastisk helg!