Wow! Anne i Farsund og hunden Thomas har tatt SØLV i NM i Agility :-)!!!
Gratulerer! Eg bøyer meg i støvet!
Her er linken til Farsunds Avis
onsdag, august 20, 2008
mandag, august 18, 2008
Flere opplevelser fra Costa Del Hot
Torsdag 14. august
RONDA - EN DAG MED UTSIKT....IGJEN!
Våknet til overskyet vær, hurra! Så ut vinduet og tenkte: Ronda! Det måtte jo være tingen å dra til en by når det var overskyet, slik at temperaturen gjorde det mulig å oppleve noe.
Kan vel ikke akkurat klage, men det klarnet opp på veien, og ble nok en varm og solrik dag!
Ronda er en kjempekoselig by, 45 km nord for Marbella. Den er en av de siste mauriske byene i Spania, som ble overtatt av de kristne i 1485. Denne broen, Puento Nuevo, er som navnet sier nyere, den ble bygget på 1800-tallet, og rager over en 100 meter dyp kløft, El Tojo, som samtidig forbinder den gamle og nye byen Ronda.
Bilturen til og fra Ronda er en opplevelse i seg selv! Utsikten er helt vanvittig, spesielt nedover da, man er på over 1000 meters høyde når man starter nedstigningen...med utsikt over Middelhavet langt der nede hele veien.
Fredag 15. august - Solseng og Marbella
Marbella er kjent som "lekeplassen for de rike", men det er litt misvisende det der. Det er i Puerto Banus, noen km vest for Marbella, at kaksene holder til. Der er båtene så store at de spiller volleyball på dekk, og butikkene har navn som Gucci, Versace osv, og prisene på restaurantene er deretter. For meg var det nok Puerto Banus i 2000, da vi var på en sykt dyr restaurant, og jeg fikk servert en skål med insektlignende, uspiselig oppsop fra havet til flere hundre kroner...
Flyene var i rute, mamma og pappa hentet meg på Flesland.
Jeg fortalte om min paranoide "bombeopplevelse", og vi alle lo av den ;-)
Men så så jeg Kveldsnytt og deretter leste jeg på tv2.no http://tv2nyhetene.no/utenriks/article2140755.ece , og nå begynner jeg å lure på om det var noe med den sorte bilen likevel...
RONDA - EN DAG MED UTSIKT....IGJEN!
Våknet til overskyet vær, hurra! Så ut vinduet og tenkte: Ronda! Det måtte jo være tingen å dra til en by når det var overskyet, slik at temperaturen gjorde det mulig å oppleve noe.
Kan vel ikke akkurat klage, men det klarnet opp på veien, og ble nok en varm og solrik dag!
Ronda er en kjempekoselig by, 45 km nord for Marbella. Den er en av de siste mauriske byene i Spania, som ble overtatt av de kristne i 1485. Denne broen, Puento Nuevo, er som navnet sier nyere, den ble bygget på 1800-tallet, og rager over en 100 meter dyp kløft, El Tojo, som samtidig forbinder den gamle og nye byen Ronda.
Hele byen ligger oppå denne 100 m høye klippen, så det mangler ikke på utsikt!
Koselige smitt og smau er det også, og mange museum, bl.a et museum for Heksekunst og Inkvisasjonens torturmetoder.
På en restaurant ute på denne klippekanten hadde jeg min lunsj... Det hadde visst Ernst Hemingway også i sin tid...
Utsikt, utsikt, utsikt....
Ronda har også en av Spanias eldste tyrefekterarenaer, bygget i 1785. Det er visst alle matadorers drøm å fekte akkurat her. Bildet til høyre viser der oksene kommer ut....Godt de var et annet sted denne dagen!
Rondas nye bydel er også trivelig, med mer moderne gågater og torg. Masse salg og masse butikker, men jeg orket ikke shopping... for varmt!
Bilturen til og fra Ronda er en opplevelse i seg selv! Utsikten er helt vanvittig, spesielt nedover da, man er på over 1000 meters høyde når man starter nedstigningen...med utsikt over Middelhavet langt der nede hele veien.
Litt disig ved kysten, så bildene ble litt uklare slik at hav og himmel går i ett på dem....men man ser egentlig havet hele veien her, utrolig flott :-)!!
Her er jeg nesten nede....
Kvelden ble avsluttet på "vanlig" vis, med "Sex and The City" ;-)
Fredag 15. august - Solseng og Marbella
Nok en varm dag, startet med bassenget. Ble rastløs utpå dagen, og dro inn til Marbella, hvor jeg fikk gått på nettcafè igjen...og prøvd stranden litt.
Fant meg en pir hvor det var litt luft...
Marbella er kjent som "lekeplassen for de rike", men det er litt misvisende det der. Det er i Puerto Banus, noen km vest for Marbella, at kaksene holder til. Der er båtene så store at de spiller volleyball på dekk, og butikkene har navn som Gucci, Versace osv, og prisene på restaurantene er deretter. For meg var det nok Puerto Banus i 2000, da vi var på en sykt dyr restaurant, og jeg fikk servert en skål med insektlignende, uspiselig oppsop fra havet til flere hundre kroner...
Marbella by er kjempekoselig, med trange gater og hvite hus i Old Town
Havnen har helt normale båtstørrelser, så det er en helt annen greie enn snobbete Puerto Banus. Selvsagt kan man finne dyre butikker og restauranter her også, men i det store og hele er det "normale" butikker og folk... Tok meg en iste på en koselig kafé i havnen... før jeg kjørte hjem til "Sex and The City" igjen ;-)
Lørdag 16. august - Sleepless in Costa Del Sol!
Siste dagen av ferien, hurra, I wanna go home!
Det var mye styr før jeg dro, så jeg kom aldri så langt at jeg fikk spurt de med leiligheten om jeg kunne ha den en dag til, tenkte jeg kunne maile dem fra Spania. Når jeg omsider fikk gjort det, var den selvsagt utleid...men det yngler av hoteller langs hele solkysten, så det burde uansett ikke bli noe problem.
Da jeg sto i dusjen litt over kl 9 lørdag morgen, var det plutselig en voldsom ringing og banking på døren. Jeg trodde minst det var brann eller noe og sprang ut klissvåt med bare håndkle rundt meg.
Men der sto en mann og dame, med en kurv full av vaskeutstyr! De hadde fått beskjed om at jeg skulle dra tidlig (??), noe jeg aldri har sagt. I mitt hode var det utsjekk kl 12, men det var visst kl 10....men uansett, så var kl kun 9:15 når vaskefolka kom.
De skjønte misforståelsen, og sa de kunne komme igjen, men neste familie skulle komme 10:30...
Jeg hadde pakket og var klar, så jeg kom meg avgårde rundt 10...og satte kursen mot Malaga, med plan om å finne et hotell ikke så langt fra flyplassen.
Stoppet først ved et kjempefint 4 stjerners Grand Hotell på stranden i Cala Mijas, hvor de hadde ledig rom til overkommelig 88 €. Men de hadde ikke flere ledige parkeringsplasser, og ikke var det lov å stå ute i veien, da ble man tauet..
Så da kjørte jeg videre, til Torremolinos, som ligger veldig nærmt flyplassen, og hvor det kryr av hoteller.
Fant et parkeringshus nede på stranden, og gikk ut for å finne hotell..
Men det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort: Sorry fullybooked, complete, complete... Etter å ha spurt på 10-15 hoteller, gikk jeg på Turistinformasjonen, og nei, det var visst fullt i hele Torremolinos!
Klokken var nærmere 13 før jeg kom meg på stranden, og tenkte at det måtte jo være noe ledig ved Malaga, ihvertfall på industriområdet ved flyplassen...
Var litt vind på lørdag, så temperaturen på stranden var omsider til å leve med. Men det var ikke ledige solsenger en gang, og nå var t.o.m alle parkeringshusene fulle...
Dette må jo være sønnen til Mr Bean!
Han holdt på i sikkert en time med å bare stille seg oppå surfebrettet, hvor han tydeligvis trodde at alt kom til å skje av seg selv!
Han skjønte aldri at han måtte uti sjøen, og snu seg andre veien, for å komme noen vei med brettet....herlighet!
Utpå ettermiddag / kvelden var det on the road again, på jakt etter nye hotellmuligheter. Men det var fullstendig håpløst! Det var ikke et eneste ledig hotellrom å oppdrive! Og jeg var trøtt! Og begynte å bli skikkelig grinete! Det månedlige hadde jeg også, ja sånn for sikkerhets skyld!
Tror fandens oldemor var med meg på ferie, jeg kjørte og kjørte, og ble bare møtt med "Complete"...
Plutselig befant jeg meg ved Ikea! Og Bauhaus! Og flere andre kjøpesentre.
"Hva pokkeren gjør her?" tenkte jeg..IKEA!!! I Spania!
Lurte på om jeg bare skulle legge meg til å sove i bilen på parkeringsplassen, men oppdaget (heldigvis) at det var bommer rundt, og de stengte kl 22:00. Skulle tatt seg ut å blitt innestengt også!
Kjørte så til Benalmadena, men det var det samme der, "Complete"!!
Klokken nærmet seg nå 22, og da begynte det å bli meningsløst å lete mer. For hva skulle jeg evt. med et 5 stjerners Beach - Playa - Spahotell kun for et par timer? Måtte uansett være på flyplassen rundt 5, som betød at jeg måtte forlate et evt. hotell i halv 5 tiden, og dermed stå opp i halv 4tiden...
Dro så tilbake til kjøpesenterområdet, for hadde sett at det ene bygget inneholdt 20 kinoer. Tenkte jeg kunne se en kjedelig, spansk dubbet film, slik at jeg kunne sove litt....men nå fant jeg ikke igjen kinoen!
Fant et annet bygg som på avstand så ut som en kino, jeg så bare et skilt med "Apierto" (åpen)...Supert! Men det viste seg å være en diger strippeklubb!
Trøste og bære! Nå var jeg lei nå!
Dermed fant jeg ut at det eneste fornuftige jeg kunne ta meg til, var å parkere ved et motorveistopp, et slikt som yrkessjåfører pleier hvile på, med døgnåpen kafe, toalett, dusj, bensinstasjon etc. Mellom Torremolinos og Benalmadena var det en slik.
Da jeg parkerte, hadde jeg ikke orket kjøre en meter til, holdt på å spy av hele greien.
La ned setet, låste alle dørene, og prøvde sove. Fikk ihvertfall duppet litt, men det var vanvittig varmt, så innimellom måtte jeg starte bilen for å kjøre i gang air-conditionen. Til slutt sovnet jeg på skikkelig.
Klokken 3 våknet jeg av at alarmen gikk til stadighet på en sort Mercedes uten folk i ved siden av meg.
Mellom alarmene som gikk av og på jevnt og trutt, kom det en merkelig lav, dunkel tikkelyd, hørtes ut som noe som telte ned inni bilen.
Jeg er absolutt ikke lettskremt, jeg er heller den som oppsøker action, men plutselig fikk jeg en veldig uhyggelig følelse, vet ikke hvorfor. Det kom aldri noen ut igjen i bilen, noe som var underlig, for når en alarm går amok, pleier jo eieren å dukke opp for fikse problemet...og vi befant oss t.o.m ved en bensinstasjon.
I speilet så jeg så en dame med hijab som gikk "nervøst" frem og tilbake.
Plutselig fikk jeg forferdelig dårlige vibber, og følelsen av bombe og eksplosjoner. Følte meg ganske latterlig og paranoid, dette var jo tross alt Spania, ikke Gazastripen eller Bagdad, men det var en veldig følelse av fare og liksom en stemme som sa "kom deg vekk herfra!"
Klokken 3 våknet jeg av at alarmen gikk til stadighet på en sort Mercedes uten folk i ved siden av meg.
Mellom alarmene som gikk av og på jevnt og trutt, kom det en merkelig lav, dunkel tikkelyd, hørtes ut som noe som telte ned inni bilen.
Jeg er absolutt ikke lettskremt, jeg er heller den som oppsøker action, men plutselig fikk jeg en veldig uhyggelig følelse, vet ikke hvorfor. Det kom aldri noen ut igjen i bilen, noe som var underlig, for når en alarm går amok, pleier jo eieren å dukke opp for fikse problemet...og vi befant oss t.o.m ved en bensinstasjon.
I speilet så jeg så en dame med hijab som gikk "nervøst" frem og tilbake.
Plutselig fikk jeg forferdelig dårlige vibber, og følelsen av bombe og eksplosjoner. Følte meg ganske latterlig og paranoid, dette var jo tross alt Spania, ikke Gazastripen eller Bagdad, men det var en veldig følelse av fare og liksom en stemme som sa "kom deg vekk herfra!"
Dermed kjørte jeg... og tok av på neste avkjørsel slik at jeg kom over til motorveistoppet på andre siden av veien isteden.
Selvsagt skjedde det ingenting, og jeg følte meg ganske dum og paranoid, alene på Costa Del Sol midt på natten ;-)
Men...på stoppet på andre siden av veien, ble jeg møtt av et underlig scenario, det sto sikkert nærmere 100 biler parkert der, og folk lå strødd på fortauet rundt hele bensinstasjonen og kafeen! Himmel og hav! Lurte først på om de var døde...men noen beveget seg..så da lurte jeg på om de var flyktninger som var komt seg over til Gibraltar.
Selvsagt skjedde det ingenting, og jeg følte meg ganske dum og paranoid, alene på Costa Del Sol midt på natten ;-)
Men...på stoppet på andre siden av veien, ble jeg møtt av et underlig scenario, det sto sikkert nærmere 100 biler parkert der, og folk lå strødd på fortauet rundt hele bensinstasjonen og kafeen! Himmel og hav! Lurte først på om de var døde...men noen beveget seg..så da lurte jeg på om de var flyktninger som var komt seg over til Gibraltar.
Ved nærmere øyensyn, så både bilene og folkene ganske normale ut, så selv om det var et pussig syn, gikk det opp for meg at de sikkert ikke hadde fått hotell de heller...
Nå følte jeg meg ihvertfall paranoid!
Klokken var nå blitt halv 4, jeg slumret litt til i bilen, men gikk så inn på kafeen og kjøpte "frokost", pusset tenner osv.
Så var det å begi seg til flyplassen...det nærmet seg endelig hjemreise! :-)
Flyene var i rute, mamma og pappa hentet meg på Flesland.
Jeg fortalte om min paranoide "bombeopplevelse", og vi alle lo av den ;-)
Men så så jeg Kveldsnytt og deretter leste jeg på tv2.no http://tv2nyhetene.no/utenriks/article2140755.ece , og nå begynner jeg å lure på om det var noe med den sorte bilen likevel...
Holy Maria! Uansett, bil eller ei, jeg fikk jo den forferdelig ekle følelsen av bombe...hmmm...Godt jeg er hjemme igjen!
Vel hjemme i Bergen igjen, var jeg på Sandsli noen timer før jeg ble kjørt hjem til meg selv.
Daniel fikk en gøy bok av meg, hvor sidene også var puslespill, og som hadde spansk tekst og handlet om fly. Han er jo helt herlig når han snakker både spansk og norsk :-)
"Ahh, los aviones" utbrøt han lykkelig.
"Gracias tia Mona"....så på norsk, "Tusen takk tante Mona".
Jeg leste også boken for han, jeg aner ikke hva jeg leste, men han var kjempefornøyd og forsto alt, "lese mer...." Hehe
HOME SWEET HOME!!!
onsdag, august 13, 2008
HOLA! Costa del Hot speaking...
Endelig på nett! Sitter på nettcafè i Marbella, og fikk lov å koble til laptop`en min :-)
I dag har vært en lat (og kjedelig) dag på solsengen, sykt varmt! Men nå er det onsdagskveld i Marbella, alt er fint, og nå skal jeg oppdatere bloggen.
Nedenfor følger turen frem til nå:
LØRDAG 9. AUGUST
Dagen da alt gikk på tverke!
Så var det klart for avreise til Spania, og for en dag!!
Ikke hadde jeg lyst å reise, og det gjorde ikke saken bedre at jeg var fyllesyk og kjempetrøtt etter den fuktige festen det ble i forbindelse med Tall Ship Race dagen før…
800 trollhaler hang på tørk i hele leiligheten, og odøren fra de våte jutetauene var også helt herlig!
Siden det hadde vært så mye styr med halene (som satte seg fast i hele vaskemaskinen under fargingen, hvor siviløkonom og "sjaman" Halfdan måtte leke rørlegger og fikset det hele…) hadde jeg ikke hatt tid å pakke heller.
Mamma og pappa skulle kjøre meg til flyplassen, og selvsagt kom de 10 min FØR tiden!
Da vi kom opp på Flesland, oppdaget jeg at jeg hadde glemt mobilen hjemme! Krise! Og grunnen var faktisk at mamma ringte…10 min FØR tiden: ”Vi står utenfor..” Dermed la jeg mobilen fra meg på kjøkkenbenken og begynte å gjøre meg klar.
Mamma og pappa kjørte og hentet mobilen, mens jeg sjekket inn. De rakk akkurat tilbake i tide, et par minutter før boardingtime, hvor en Securitasfyr måtte hente den ved sikkerhetssjekken, puh!
Men det viste seg at vi hadde goooood tid. Flyet rakk ikke ”Slåtten” som de maste om, vet ikke hva ”Slåtten” er, men vi ble ivertfall 40 min forsinket.
Omsider på vingene, og jeg satt helt fremme, rett ved toalettene. Duppet av en stund, men akkurat da jeg våknet, og kontaktlinsene hadde kilt seg inn i øykroker og under øyelokk, siden jeg hadde sovet med dem på, akkurat da, stengte de selvsagt toalettet for det var tett! Så da måtte jeg gå gjennom hele flyet, i halvblinde…hvor jeg også møtte Hans Jørgen! Så gøyalt...
Endelig Malaga, yes! Bagasjen kom relativt raskt…i et par minutter. Så var det stopp, og portene gikk ned. Båndet hadde låst seg! Strålende!
Ingen info, ingenting….til slutt kom en mann og prøvde fikse portene fra innsiden, men nei… Vi spurte om han ikke bare kunne åpne døren, og ta bagasjen inn den veien? Oh NO! Vi spurte om de kunne bruke det tomme båndet ved siden av? Oh NO!!
Etter en hel evighet, hvor vi alle holdt på å gå i frø, kom han tilbake, jo vi kunne bruke båndet ved siden av… WOW!
Omsider koffert i hånden, og rett ut i Hertz-disken for å hente bilen. Der jobbet selvsagt verdens tregeste mann! En familie sto foran meg i køen, og det varte og rakk. Tålmodigheten min var for lengst oppbrukt, og da det endelig ble min tur, tenkte jeg at nå måtte det jo gå raskt, jeg hadde reservasjonsnr., hadde forhåndsbetalt, og krysset av for forsikringene jeg ønsket. Har leid biler mange ganger før, også hos Hertz, og har man bestilt og forhåndsbetalt, er det bare å få nøkkel og signere.
Men Gud bedre!! Sirupen hang på tastaturet hans, han spurte om igjen om alt som allerede sto på reservasjonen, navn, tlf.nr, creditcardnr, blabla...og så begynte han å spørre om jeg ikke ville ha en større bil?
I dag har vært en lat (og kjedelig) dag på solsengen, sykt varmt! Men nå er det onsdagskveld i Marbella, alt er fint, og nå skal jeg oppdatere bloggen.
Nedenfor følger turen frem til nå:
LØRDAG 9. AUGUST
Dagen da alt gikk på tverke!
Så var det klart for avreise til Spania, og for en dag!!
Ikke hadde jeg lyst å reise, og det gjorde ikke saken bedre at jeg var fyllesyk og kjempetrøtt etter den fuktige festen det ble i forbindelse med Tall Ship Race dagen før…
800 trollhaler hang på tørk i hele leiligheten, og odøren fra de våte jutetauene var også helt herlig!
Siden det hadde vært så mye styr med halene (som satte seg fast i hele vaskemaskinen under fargingen, hvor siviløkonom og "sjaman" Halfdan måtte leke rørlegger og fikset det hele…) hadde jeg ikke hatt tid å pakke heller.
Mamma og pappa skulle kjøre meg til flyplassen, og selvsagt kom de 10 min FØR tiden!
Da vi kom opp på Flesland, oppdaget jeg at jeg hadde glemt mobilen hjemme! Krise! Og grunnen var faktisk at mamma ringte…10 min FØR tiden: ”Vi står utenfor..” Dermed la jeg mobilen fra meg på kjøkkenbenken og begynte å gjøre meg klar.
Mamma og pappa kjørte og hentet mobilen, mens jeg sjekket inn. De rakk akkurat tilbake i tide, et par minutter før boardingtime, hvor en Securitasfyr måtte hente den ved sikkerhetssjekken, puh!
Men det viste seg at vi hadde goooood tid. Flyet rakk ikke ”Slåtten” som de maste om, vet ikke hva ”Slåtten” er, men vi ble ivertfall 40 min forsinket.
Omsider på vingene, og jeg satt helt fremme, rett ved toalettene. Duppet av en stund, men akkurat da jeg våknet, og kontaktlinsene hadde kilt seg inn i øykroker og under øyelokk, siden jeg hadde sovet med dem på, akkurat da, stengte de selvsagt toalettet for det var tett! Så da måtte jeg gå gjennom hele flyet, i halvblinde…hvor jeg også møtte Hans Jørgen! Så gøyalt...
Endelig Malaga, yes! Bagasjen kom relativt raskt…i et par minutter. Så var det stopp, og portene gikk ned. Båndet hadde låst seg! Strålende!
Ingen info, ingenting….til slutt kom en mann og prøvde fikse portene fra innsiden, men nei… Vi spurte om han ikke bare kunne åpne døren, og ta bagasjen inn den veien? Oh NO! Vi spurte om de kunne bruke det tomme båndet ved siden av? Oh NO!!
Etter en hel evighet, hvor vi alle holdt på å gå i frø, kom han tilbake, jo vi kunne bruke båndet ved siden av… WOW!
Omsider koffert i hånden, og rett ut i Hertz-disken for å hente bilen. Der jobbet selvsagt verdens tregeste mann! En familie sto foran meg i køen, og det varte og rakk. Tålmodigheten min var for lengst oppbrukt, og da det endelig ble min tur, tenkte jeg at nå måtte det jo gå raskt, jeg hadde reservasjonsnr., hadde forhåndsbetalt, og krysset av for forsikringene jeg ønsket. Har leid biler mange ganger før, også hos Hertz, og har man bestilt og forhåndsbetalt, er det bare å få nøkkel og signere.
Men Gud bedre!! Sirupen hang på tastaturet hans, han spurte om igjen om alt som allerede sto på reservasjonen, navn, tlf.nr, creditcardnr, blabla...og så begynte han å spørre om jeg ikke ville ha en større bil?
”Nei, jeg skal ha den jeg har bestilt ”, sa jeg.
Men den var veldig liten, sa han, om jeg ikke ville ha en større, og med mer aircondition?
Hvor liten er denne bilen da? spurte jeg.
”Very little…”
”But it`s still a car, right?” spurte jeg.
“Yes”
“So, what`s the problem, I`m not big either, and I`m only ONE person”, sa jeg.
“Ok”
Så begynte han å tyte om forsikringene. Og jeg sa jeg skulle ha det slik jeg hadde krysset. Men han blablablablabla….
”Just give me the car, I don`t have time for this”…sa jeg til slutt med meget bestemt mine.
Var fristende å hyle både ”Fuck off”, ”End of discussion” og ”Game over”, men klarte å beherske meg ;-)…
Jeg signerte, fikk med meg papirer, men ingen nøkkel, den måtte jeg hente på andre siden av veien, i underetasjen. Og der ble jeg møtt av en ny laaaaang kø, hva var da vitsen med å gå på det første kontoret i det hele tatt? Familiemannen fra den forrige skranken var også på plass i køen, og så like frustrert ut som meg.
Det var sikkert hundre grader der nede, og jeg var kokt over for lenge siden.
Omsider nøkkel i hånd, og Hertzmannen hadde krysset for ”No damage”, altså at bilen var skadefri da jeg mottok den.
Etter å ha funnet bilen, en positiv overraskelse av en knallblå, kul Peugeot, men som selvsagt sto parkert i andre enden av det digre parkeringshuset, oppdaget jeg at forskjermen var oppskrapet.
”Å nei!!! Orker ikke mer, ringer heller Hertz i Norge i morgen”, tenkte jeg….men plutselig kjørte jeg forbi enda et Hertz-kontor der nede, uten kø :-) Så da fikk jeg i hvert fall ordnet det.
Over 2 timer hadde gått vekk i bagasje og bil-tull på flyplassen! Ingen overraskelse at jeg også havnet i en stillestående bilkø da jeg endelig nærmet meg der jeg skulle!
På en blanding av impuls og frustrasjon, kjørte jeg av hele N-340 veien. Og tro det eller ei, jeg kjørte rett på Elviria der jeg skulle :-) Faktisk var jeg kun et par hundre meter fra leiligheten, men det visste jeg ikke da, for selv om jeg fant området, leitet jeg leeeeeeenge etter leiligheten. Bombe! Og det ynglet av sorte katter rundt omkring…Pussig!
Var skrubbsulten, og så en matbutikk, full av folk…men som selvsagt stengte akkurat da jeg sto foran døren!
Etter en lang turné i en labyrint av et leilighetskompleks, fant jeg frem.
Og leiligheten var super :-) Litt konservativt innredet, tror de er sånn upperclass-english de som eier den, men den er veldig fin, og veldig rommelig, praktisk og grei. Og alt er her, til og med mat i skapene!
Da jeg skulle parkere bilen i garasjen, ble jeg innelåst! Det var jo bare det som manglet nå!
Kunststykket greide jeg pga. en bil med fjernkontroll som kom bak meg. Hadde ikke den komt, hadde jeg oppdaget at nøkkelen min ikke passet, og at jeg var i feil garasje.
Siden jeg ikke fant plass 49, skjønte jeg at jeg hadde kjørt feil…men da kom jeg meg ikke ut! Det var ingen knapper å trykke på ved porten, og ingen nøkkelhull! På en slags sikringsboks eller noe hang det et tlf.nr....men det var det lite hjelp i, for hvis jeg skulle ringe fra min norske mobil, måtte jeg ha retningsnummeret til Spania...og hva f... var det pokkers retningsnummeret da?
Holdt på å legge meg ned å gråte, for nå var jeg helt på randen av alt….da jeg hørte noen stemmer i etasjen ovenfor. En skotte kom og reddet en blondine i nød. Portåpneren var en knapp på en stolpe lenger inne i garasjen, men hvem i h…….. kunne vite det????
Endelig på plass i godstolen, med Sex & Singellivboksen som Eva kom med før jeg dro. For en dag! Snakk om å bare skli inn i episodene!
SØNDAG 10. AUGUST
Bad & Sol
Frokost på terrassen. Varmt! Men litt skyet og disig. Egentlig bare deilig med skyene. Komplekset her har 2 flotte bassengområder, på hver side av leiligheten min….men jammen var det litt av et hodebry og ny labyrintrunde for å komme seg dit, men fant ut av det til slutt.
Bildene er tatt tidlig på morgenen, mens det enda var fred og ro. Gresset var så frisert, at jeg måtte kjenne på det, trodde det var kunstgress! Santa Maria Golf, en av de flotteste og største golfbanene i Marbella lå rett ved siden av, så gartneren hentet gjerne inspirasjon derfra. Rent og pent var det ihvertfall :-)
Søndag ble heldigvis en bedre dag enn lørdagen.
Om kvelden dro jeg ut for å handle litt. Fant en Lidl-butikk in the middle of nowhere. På parkeringsplassen i dette ingenmannslandet var det en karaokebar av alle ting (?), og den var stappfull (?) på en tidlig søndagskveld…..av DE Harry menneskene! Hvor kom de fra? Vi er jo på Costa del Golf!! Hmmmmmm…
MANDAG 11. AUGUST
Strand, basseng, rastløshet og shopping
Mandag var det tid for å prøve playaen. Hadde sjekket den ut dagen før, så jeg hadde funnet en snarvei. Det virket ganske kaotisk å parkere der, så jeg fant ut det var like greit å gå. Fin liten tur det, men VARMT!!!
Har i grunnen fått nok varme for i år, etter hetebølgene som har vært hjemme.
Stranden var fin den, men hadde ikke vært der lenge, før noen plutselig bare plantet en parasoll over meg! Folk er jo helt utrolig! Dette er en flere mil lang strand, mye folk, men ikke sild i tønne. Uansett hadde bestemor, bestefar og barnebarn tydeligvis bestemt at de ville ligge kliss inntil meg.
Jeg reiste meg og flyttet meg noen meter bort i protest…men ble litt mildere stemt da jeg så at mannen hadde make arr på magen som meg selv.
Jeg lå på magen da han plantet parasollen, så det kan jo ikke være ”like barn leker best” filosofien som fikk dem til å trenge seg langt inn i intimsonen min heller. Merkelige greier…
Etter et par timer, var jeg bare rastløs…og sulten.
Gikk hjem igjen, og lå ved bassenget. VARMT! Måtte bade hele tiden!
Hadde funnet meg en gøy engelsk bok i leiligheten, tenkte friske opp engelsken litt, men nesten for varmt til å lese også… boken ble våt av all badingen, sidene løsnet og i det hele tatt...
Om kvelden dro jeg inn til Fuengirola, først ned til stranden, men så havnet jeg på noe jeg egentlig hater, et digert kjøpesenter! Men det var i hvert fall kjølig der inne!
Syns liksom jeg hadde vært der før, noe jeg ikke har, kjøpesenteret var bare omtrent identisk med det i Tel Aviv, som jeg havnet inn på i fjor…av litt samme årsak, nemlig air-conditionen…
Så da ble det kjedeshoppet litt også. Jaja, mest nyttige ting da…
Og hjem til Sex & Singelliv igjen. For en ferie ;-)!!
TIRSDAG 12. AUGUST
Sierra Nevada, utsikt og ekstrembiltur
To dager med solseng, bad og varme, på tide med litt luft. Sto tidlig opp og dro til Sierra Nevada, for å se hvordan det så ut der uten snø. Åhhh, tenk om det hadde vært snø der nå!!
Pradollano så nesten ut som en spøkelsesby uten snø, ski, folk og liv.
Hadde lyst å komme meg opp på Pico Veleta, den høyeste fjelltoppen i Sol y Nieve. Det gikk en bilvei ganske langt opp på fjellet, så det hadde vært en overkommelig tur også. Men det blåste full storm, med orkan i kastene. Var helt vanvittig! Kjempet meg et stykke oppover, men fikk nesten ikke puste, for det var sånn motvind, og til slutt holdt jeg seriøst på å blåse overende. Det er ingen skam å snu heter det, men pokker og, var ikke så langt fra toppen, men det hadde vært helt uforsvarlig å gå videre.
Pico Veleta er fjelltoppen med spiss på til venstre. Gikk litt lenger enn dette, men lenger oppe gikk det ikke an å ta bilder en gang, da hadde kameraet flydd avgårde i vinden...
Hvor liten er denne bilen da? spurte jeg.
”Very little…”
”But it`s still a car, right?” spurte jeg.
“Yes”
“So, what`s the problem, I`m not big either, and I`m only ONE person”, sa jeg.
“Ok”
Så begynte han å tyte om forsikringene. Og jeg sa jeg skulle ha det slik jeg hadde krysset. Men han blablablablabla….
”Just give me the car, I don`t have time for this”…sa jeg til slutt med meget bestemt mine.
Var fristende å hyle både ”Fuck off”, ”End of discussion” og ”Game over”, men klarte å beherske meg ;-)…
Jeg signerte, fikk med meg papirer, men ingen nøkkel, den måtte jeg hente på andre siden av veien, i underetasjen. Og der ble jeg møtt av en ny laaaaang kø, hva var da vitsen med å gå på det første kontoret i det hele tatt? Familiemannen fra den forrige skranken var også på plass i køen, og så like frustrert ut som meg.
Det var sikkert hundre grader der nede, og jeg var kokt over for lenge siden.
Omsider nøkkel i hånd, og Hertzmannen hadde krysset for ”No damage”, altså at bilen var skadefri da jeg mottok den.
Etter å ha funnet bilen, en positiv overraskelse av en knallblå, kul Peugeot, men som selvsagt sto parkert i andre enden av det digre parkeringshuset, oppdaget jeg at forskjermen var oppskrapet.
”Å nei!!! Orker ikke mer, ringer heller Hertz i Norge i morgen”, tenkte jeg….men plutselig kjørte jeg forbi enda et Hertz-kontor der nede, uten kø :-) Så da fikk jeg i hvert fall ordnet det.
Over 2 timer hadde gått vekk i bagasje og bil-tull på flyplassen! Ingen overraskelse at jeg også havnet i en stillestående bilkø da jeg endelig nærmet meg der jeg skulle!
På en blanding av impuls og frustrasjon, kjørte jeg av hele N-340 veien. Og tro det eller ei, jeg kjørte rett på Elviria der jeg skulle :-) Faktisk var jeg kun et par hundre meter fra leiligheten, men det visste jeg ikke da, for selv om jeg fant området, leitet jeg leeeeeeenge etter leiligheten. Bombe! Og det ynglet av sorte katter rundt omkring…Pussig!
Var skrubbsulten, og så en matbutikk, full av folk…men som selvsagt stengte akkurat da jeg sto foran døren!
Etter en lang turné i en labyrint av et leilighetskompleks, fant jeg frem.
Og leiligheten var super :-) Litt konservativt innredet, tror de er sånn upperclass-english de som eier den, men den er veldig fin, og veldig rommelig, praktisk og grei. Og alt er her, til og med mat i skapene!
Da jeg skulle parkere bilen i garasjen, ble jeg innelåst! Det var jo bare det som manglet nå!
Kunststykket greide jeg pga. en bil med fjernkontroll som kom bak meg. Hadde ikke den komt, hadde jeg oppdaget at nøkkelen min ikke passet, og at jeg var i feil garasje.
Siden jeg ikke fant plass 49, skjønte jeg at jeg hadde kjørt feil…men da kom jeg meg ikke ut! Det var ingen knapper å trykke på ved porten, og ingen nøkkelhull! På en slags sikringsboks eller noe hang det et tlf.nr....men det var det lite hjelp i, for hvis jeg skulle ringe fra min norske mobil, måtte jeg ha retningsnummeret til Spania...og hva f... var det pokkers retningsnummeret da?
Holdt på å legge meg ned å gråte, for nå var jeg helt på randen av alt….da jeg hørte noen stemmer i etasjen ovenfor. En skotte kom og reddet en blondine i nød. Portåpneren var en knapp på en stolpe lenger inne i garasjen, men hvem i h…….. kunne vite det????
Endelig på plass i godstolen, med Sex & Singellivboksen som Eva kom med før jeg dro. For en dag! Snakk om å bare skli inn i episodene!
SØNDAG 10. AUGUST
Bad & Sol
Frokost på terrassen. Varmt! Men litt skyet og disig. Egentlig bare deilig med skyene. Komplekset her har 2 flotte bassengområder, på hver side av leiligheten min….men jammen var det litt av et hodebry og ny labyrintrunde for å komme seg dit, men fant ut av det til slutt.
Bildene er tatt tidlig på morgenen, mens det enda var fred og ro. Gresset var så frisert, at jeg måtte kjenne på det, trodde det var kunstgress! Santa Maria Golf, en av de flotteste og største golfbanene i Marbella lå rett ved siden av, så gartneren hentet gjerne inspirasjon derfra. Rent og pent var det ihvertfall :-)
Søndag ble heldigvis en bedre dag enn lørdagen.
Om kvelden dro jeg ut for å handle litt. Fant en Lidl-butikk in the middle of nowhere. På parkeringsplassen i dette ingenmannslandet var det en karaokebar av alle ting (?), og den var stappfull (?) på en tidlig søndagskveld…..av DE Harry menneskene! Hvor kom de fra? Vi er jo på Costa del Golf!! Hmmmmmm…
MANDAG 11. AUGUST
Strand, basseng, rastløshet og shopping
Mandag var det tid for å prøve playaen. Hadde sjekket den ut dagen før, så jeg hadde funnet en snarvei. Det virket ganske kaotisk å parkere der, så jeg fant ut det var like greit å gå. Fin liten tur det, men VARMT!!!
Har i grunnen fått nok varme for i år, etter hetebølgene som har vært hjemme.
Stranden var fin den, men hadde ikke vært der lenge, før noen plutselig bare plantet en parasoll over meg! Folk er jo helt utrolig! Dette er en flere mil lang strand, mye folk, men ikke sild i tønne. Uansett hadde bestemor, bestefar og barnebarn tydeligvis bestemt at de ville ligge kliss inntil meg.
Jeg reiste meg og flyttet meg noen meter bort i protest…men ble litt mildere stemt da jeg så at mannen hadde make arr på magen som meg selv.
Jeg lå på magen da han plantet parasollen, så det kan jo ikke være ”like barn leker best” filosofien som fikk dem til å trenge seg langt inn i intimsonen min heller. Merkelige greier…
Etter et par timer, var jeg bare rastløs…og sulten.
Gikk hjem igjen, og lå ved bassenget. VARMT! Måtte bade hele tiden!
Hadde funnet meg en gøy engelsk bok i leiligheten, tenkte friske opp engelsken litt, men nesten for varmt til å lese også… boken ble våt av all badingen, sidene løsnet og i det hele tatt...
Om kvelden dro jeg inn til Fuengirola, først ned til stranden, men så havnet jeg på noe jeg egentlig hater, et digert kjøpesenter! Men det var i hvert fall kjølig der inne!
Syns liksom jeg hadde vært der før, noe jeg ikke har, kjøpesenteret var bare omtrent identisk med det i Tel Aviv, som jeg havnet inn på i fjor…av litt samme årsak, nemlig air-conditionen…
Så da ble det kjedeshoppet litt også. Jaja, mest nyttige ting da…
Og hjem til Sex & Singelliv igjen. For en ferie ;-)!!
TIRSDAG 12. AUGUST
Sierra Nevada, utsikt og ekstrembiltur
To dager med solseng, bad og varme, på tide med litt luft. Sto tidlig opp og dro til Sierra Nevada, for å se hvordan det så ut der uten snø. Åhhh, tenk om det hadde vært snø der nå!!
Pradollano så nesten ut som en spøkelsesby uten snø, ski, folk og liv.
Hadde lyst å komme meg opp på Pico Veleta, den høyeste fjelltoppen i Sol y Nieve. Det gikk en bilvei ganske langt opp på fjellet, så det hadde vært en overkommelig tur også. Men det blåste full storm, med orkan i kastene. Var helt vanvittig! Kjempet meg et stykke oppover, men fikk nesten ikke puste, for det var sånn motvind, og til slutt holdt jeg seriøst på å blåse overende. Det er ingen skam å snu heter det, men pokker og, var ikke så langt fra toppen, men det hadde vært helt uforsvarlig å gå videre.
Pico Veleta er fjelltoppen med spiss på til venstre. Gikk litt lenger enn dette, men lenger oppe gikk det ikke an å ta bilder en gang, da hadde kameraet flydd avgårde i vinden...
Kanskje ikke lett å se av bildet, men hvis du klikker på det høyre bildet så det blir større, ser du gjerne hvordan han i rødt kjemper seg mot vinden oppover...og han i sort har falt, og dette er fremdeles forholdsvis langt nede...
Kjørte dermed ned til Pradollano isteden, men selv der blåste det friskt, det ser man jo av den artige frisyren! Men deilig med litt vind etter heten nede ved kysten.
Utsikten var det ihvertfall ikke noe å si på…
Litt i overkant optimistisk å sette ut de akebrettene for salg, syns jeg!!
Et restlager av ski til halv pris, kunne på sett og vis vært forståelig, men akebrett? Til full pris? I over 30 grader! Hallo! (?)
På veien nedover mot Granada, bestemte jeg meg for å prøve en ny vei. Hadde sett et skilt med Guijar Sierra centro, Parque Naturale 11 km.
11 km er jo ikke langt….men trøste og bære for en vei! Spilte hele ABBA Gold på de 11 kilometrene! Måtte kjøre i 10 km/t… Selv Tippetue føltes som en hel autostrada i forhold!
Dette bildet er tatt da veien et øyeblikk var litt rett og bred, slik at jeg kunne stoppe! Resten var hårnålssvinger, hvor gamle Måbødalen og Stalheimskleivene plutselig også fortonte seg som motorveier!
”Gimme gimme gimme a man after midnight” sang ABBA, og jeg måtte si meg enig i det...
Mens jeg kjørte, tenkte jeg på hvor mange rare steder i Europa jeg har kjørt bil. Hvis du noen gang befinner deg totalt utenfor allfarvei i et eller annet land, ja da skal du ikke se vekk i fra at du møter meg! ;-)
Veien var fremdeles smal nede i en dal, da det plutselig dukket opp en parkeringsplass med masse biler! Og sånn helt utav det blå, åpenbarte det seg en restaurant, og en badeplass!
Og masse Bukkene Bruser…hvor jeg befant meg oppå broen. Vi burde vel gjerne byttet plass når jeg tenker meg om ;-)…
Alle disse menneskene hadde ikke komt den samme ville ekstremveien som meg, nei de hadde komt fra Granada-siden, veien jeg nå peilet meg inn på for å komme utav galskapen.
Jaja, en naturpark opplevelse kan man trygt si at det var!
Etter denne overdosen med natur og utsikt, kjørte jeg innom urbane Granada. Men varmt! Åhh! Siestaen var ikke over, enda klokken nærmet seg 17:00, så alt var stengt utenom El Corte Ingles. Kjøpesentre er ille nok, men sånne varehus, ”Department Stores” fulle av Tommy Hillfiger, Gucci og Prada, fikser jeg ikke, grøss! Liker normale butikker på gateplan, hvor man kommer ut igjen i fri luft.
Selv om jeg egentlig er lei av solsengen, tok jeg meg i å lengte etter den i Granadas varme...
Kjørte dermed ned til Pradollano isteden, men selv der blåste det friskt, det ser man jo av den artige frisyren! Men deilig med litt vind etter heten nede ved kysten.
Utsikten var det ihvertfall ikke noe å si på…
Litt i overkant optimistisk å sette ut de akebrettene for salg, syns jeg!!
Et restlager av ski til halv pris, kunne på sett og vis vært forståelig, men akebrett? Til full pris? I over 30 grader! Hallo! (?)
På veien nedover mot Granada, bestemte jeg meg for å prøve en ny vei. Hadde sett et skilt med Guijar Sierra centro, Parque Naturale 11 km.
11 km er jo ikke langt….men trøste og bære for en vei! Spilte hele ABBA Gold på de 11 kilometrene! Måtte kjøre i 10 km/t… Selv Tippetue føltes som en hel autostrada i forhold!
Dette bildet er tatt da veien et øyeblikk var litt rett og bred, slik at jeg kunne stoppe! Resten var hårnålssvinger, hvor gamle Måbødalen og Stalheimskleivene plutselig også fortonte seg som motorveier!
”Gimme gimme gimme a man after midnight” sang ABBA, og jeg måtte si meg enig i det...
Mens jeg kjørte, tenkte jeg på hvor mange rare steder i Europa jeg har kjørt bil. Hvis du noen gang befinner deg totalt utenfor allfarvei i et eller annet land, ja da skal du ikke se vekk i fra at du møter meg! ;-)
Veien var fremdeles smal nede i en dal, da det plutselig dukket opp en parkeringsplass med masse biler! Og sånn helt utav det blå, åpenbarte det seg en restaurant, og en badeplass!
Og masse Bukkene Bruser…hvor jeg befant meg oppå broen. Vi burde vel gjerne byttet plass når jeg tenker meg om ;-)…
Alle disse menneskene hadde ikke komt den samme ville ekstremveien som meg, nei de hadde komt fra Granada-siden, veien jeg nå peilet meg inn på for å komme utav galskapen.
Jaja, en naturpark opplevelse kan man trygt si at det var!
Etter denne overdosen med natur og utsikt, kjørte jeg innom urbane Granada. Men varmt! Åhh! Siestaen var ikke over, enda klokken nærmet seg 17:00, så alt var stengt utenom El Corte Ingles. Kjøpesentre er ille nok, men sånne varehus, ”Department Stores” fulle av Tommy Hillfiger, Gucci og Prada, fikser jeg ikke, grøss! Liker normale butikker på gateplan, hvor man kommer ut igjen i fri luft.
Selv om jeg egentlig er lei av solsengen, tok jeg meg i å lengte etter den i Granadas varme...
Abonner på:
Innlegg (Atom)