Endelig på nett! Sitter på nettcafè i Marbella, og fikk lov å koble til laptop`en min :-)
I dag har vært en lat (og kjedelig) dag på solsengen, sykt varmt! Men nå er det onsdagskveld i Marbella, alt er fint, og nå skal jeg oppdatere bloggen.
Nedenfor følger turen frem til nå:
LØRDAG 9. AUGUST
Dagen da alt gikk på tverke!
Så var det klart for avreise til Spania, og for en dag!!
Ikke hadde jeg lyst å reise, og det gjorde ikke saken bedre at jeg var fyllesyk og kjempetrøtt etter den fuktige festen det ble i forbindelse med Tall Ship Race dagen før…
800 trollhaler hang på tørk i hele leiligheten, og odøren fra de våte jutetauene var også helt herlig!
Siden det hadde vært så mye styr med halene (som satte seg fast i hele vaskemaskinen under fargingen, hvor siviløkonom og "sjaman" Halfdan måtte leke rørlegger og fikset det hele…) hadde jeg ikke hatt tid å pakke heller.
Mamma og pappa skulle kjøre meg til flyplassen, og selvsagt kom de 10 min FØR tiden!
Da vi kom opp på Flesland, oppdaget jeg at jeg hadde glemt mobilen hjemme! Krise! Og grunnen var faktisk at mamma ringte…10 min FØR tiden: ”Vi står utenfor..” Dermed la jeg mobilen fra meg på kjøkkenbenken og begynte å gjøre meg klar.
Mamma og pappa kjørte og hentet mobilen, mens jeg sjekket inn. De rakk akkurat tilbake i tide, et par minutter før boardingtime, hvor en Securitasfyr måtte hente den ved sikkerhetssjekken, puh!
Men det viste seg at vi hadde goooood tid. Flyet rakk ikke ”Slåtten” som de maste om, vet ikke hva ”Slåtten” er, men vi ble ivertfall 40 min forsinket.
Omsider på vingene, og jeg satt helt fremme, rett ved toalettene. Duppet av en stund, men akkurat da jeg våknet, og kontaktlinsene hadde kilt seg inn i øykroker og under øyelokk, siden jeg hadde sovet med dem på, akkurat da, stengte de selvsagt toalettet for det var tett! Så da måtte jeg gå gjennom hele flyet, i halvblinde…hvor jeg også møtte Hans Jørgen! Så gøyalt...
Endelig Malaga, yes! Bagasjen kom relativt raskt…i et par minutter. Så var det stopp, og portene gikk ned. Båndet hadde låst seg! Strålende!
Ingen info, ingenting….til slutt kom en mann og prøvde fikse portene fra innsiden, men nei… Vi spurte om han ikke bare kunne åpne døren, og ta bagasjen inn den veien? Oh NO! Vi spurte om de kunne bruke det tomme båndet ved siden av? Oh NO!!
Etter en hel evighet, hvor vi alle holdt på å gå i frø, kom han tilbake, jo vi kunne bruke båndet ved siden av… WOW!
Omsider koffert i hånden, og rett ut i Hertz-disken for å hente bilen. Der jobbet selvsagt verdens tregeste mann! En familie sto foran meg i køen, og det varte og rakk. Tålmodigheten min var for lengst oppbrukt, og da det endelig ble min tur, tenkte jeg at nå måtte det jo gå raskt, jeg hadde reservasjonsnr., hadde forhåndsbetalt, og krysset av for forsikringene jeg ønsket. Har leid biler mange ganger før, også hos Hertz, og har man bestilt og forhåndsbetalt, er det bare å få nøkkel og signere.
Men Gud bedre!! Sirupen hang på tastaturet hans, han spurte om igjen om alt som allerede sto på reservasjonen, navn, tlf.nr, creditcardnr, blabla...og så begynte han å spørre om jeg ikke ville ha en større bil?
I dag har vært en lat (og kjedelig) dag på solsengen, sykt varmt! Men nå er det onsdagskveld i Marbella, alt er fint, og nå skal jeg oppdatere bloggen.
Nedenfor følger turen frem til nå:
LØRDAG 9. AUGUST
Dagen da alt gikk på tverke!
Så var det klart for avreise til Spania, og for en dag!!
Ikke hadde jeg lyst å reise, og det gjorde ikke saken bedre at jeg var fyllesyk og kjempetrøtt etter den fuktige festen det ble i forbindelse med Tall Ship Race dagen før…
800 trollhaler hang på tørk i hele leiligheten, og odøren fra de våte jutetauene var også helt herlig!
Siden det hadde vært så mye styr med halene (som satte seg fast i hele vaskemaskinen under fargingen, hvor siviløkonom og "sjaman" Halfdan måtte leke rørlegger og fikset det hele…) hadde jeg ikke hatt tid å pakke heller.
Mamma og pappa skulle kjøre meg til flyplassen, og selvsagt kom de 10 min FØR tiden!
Da vi kom opp på Flesland, oppdaget jeg at jeg hadde glemt mobilen hjemme! Krise! Og grunnen var faktisk at mamma ringte…10 min FØR tiden: ”Vi står utenfor..” Dermed la jeg mobilen fra meg på kjøkkenbenken og begynte å gjøre meg klar.
Mamma og pappa kjørte og hentet mobilen, mens jeg sjekket inn. De rakk akkurat tilbake i tide, et par minutter før boardingtime, hvor en Securitasfyr måtte hente den ved sikkerhetssjekken, puh!
Men det viste seg at vi hadde goooood tid. Flyet rakk ikke ”Slåtten” som de maste om, vet ikke hva ”Slåtten” er, men vi ble ivertfall 40 min forsinket.
Omsider på vingene, og jeg satt helt fremme, rett ved toalettene. Duppet av en stund, men akkurat da jeg våknet, og kontaktlinsene hadde kilt seg inn i øykroker og under øyelokk, siden jeg hadde sovet med dem på, akkurat da, stengte de selvsagt toalettet for det var tett! Så da måtte jeg gå gjennom hele flyet, i halvblinde…hvor jeg også møtte Hans Jørgen! Så gøyalt...
Endelig Malaga, yes! Bagasjen kom relativt raskt…i et par minutter. Så var det stopp, og portene gikk ned. Båndet hadde låst seg! Strålende!
Ingen info, ingenting….til slutt kom en mann og prøvde fikse portene fra innsiden, men nei… Vi spurte om han ikke bare kunne åpne døren, og ta bagasjen inn den veien? Oh NO! Vi spurte om de kunne bruke det tomme båndet ved siden av? Oh NO!!
Etter en hel evighet, hvor vi alle holdt på å gå i frø, kom han tilbake, jo vi kunne bruke båndet ved siden av… WOW!
Omsider koffert i hånden, og rett ut i Hertz-disken for å hente bilen. Der jobbet selvsagt verdens tregeste mann! En familie sto foran meg i køen, og det varte og rakk. Tålmodigheten min var for lengst oppbrukt, og da det endelig ble min tur, tenkte jeg at nå måtte det jo gå raskt, jeg hadde reservasjonsnr., hadde forhåndsbetalt, og krysset av for forsikringene jeg ønsket. Har leid biler mange ganger før, også hos Hertz, og har man bestilt og forhåndsbetalt, er det bare å få nøkkel og signere.
Men Gud bedre!! Sirupen hang på tastaturet hans, han spurte om igjen om alt som allerede sto på reservasjonen, navn, tlf.nr, creditcardnr, blabla...og så begynte han å spørre om jeg ikke ville ha en større bil?
”Nei, jeg skal ha den jeg har bestilt ”, sa jeg.
Men den var veldig liten, sa han, om jeg ikke ville ha en større, og med mer aircondition?
Hvor liten er denne bilen da? spurte jeg.
”Very little…”
”But it`s still a car, right?” spurte jeg.
“Yes”
“So, what`s the problem, I`m not big either, and I`m only ONE person”, sa jeg.
“Ok”
Så begynte han å tyte om forsikringene. Og jeg sa jeg skulle ha det slik jeg hadde krysset. Men han blablablablabla….
”Just give me the car, I don`t have time for this”…sa jeg til slutt med meget bestemt mine.
Var fristende å hyle både ”Fuck off”, ”End of discussion” og ”Game over”, men klarte å beherske meg ;-)…
Jeg signerte, fikk med meg papirer, men ingen nøkkel, den måtte jeg hente på andre siden av veien, i underetasjen. Og der ble jeg møtt av en ny laaaaang kø, hva var da vitsen med å gå på det første kontoret i det hele tatt? Familiemannen fra den forrige skranken var også på plass i køen, og så like frustrert ut som meg.
Det var sikkert hundre grader der nede, og jeg var kokt over for lenge siden.
Omsider nøkkel i hånd, og Hertzmannen hadde krysset for ”No damage”, altså at bilen var skadefri da jeg mottok den.
Etter å ha funnet bilen, en positiv overraskelse av en knallblå, kul Peugeot, men som selvsagt sto parkert i andre enden av det digre parkeringshuset, oppdaget jeg at forskjermen var oppskrapet.
”Å nei!!! Orker ikke mer, ringer heller Hertz i Norge i morgen”, tenkte jeg….men plutselig kjørte jeg forbi enda et Hertz-kontor der nede, uten kø :-) Så da fikk jeg i hvert fall ordnet det.
Over 2 timer hadde gått vekk i bagasje og bil-tull på flyplassen! Ingen overraskelse at jeg også havnet i en stillestående bilkø da jeg endelig nærmet meg der jeg skulle!
På en blanding av impuls og frustrasjon, kjørte jeg av hele N-340 veien. Og tro det eller ei, jeg kjørte rett på Elviria der jeg skulle :-) Faktisk var jeg kun et par hundre meter fra leiligheten, men det visste jeg ikke da, for selv om jeg fant området, leitet jeg leeeeeeenge etter leiligheten. Bombe! Og det ynglet av sorte katter rundt omkring…Pussig!
Var skrubbsulten, og så en matbutikk, full av folk…men som selvsagt stengte akkurat da jeg sto foran døren!
Etter en lang turné i en labyrint av et leilighetskompleks, fant jeg frem.
Og leiligheten var super :-) Litt konservativt innredet, tror de er sånn upperclass-english de som eier den, men den er veldig fin, og veldig rommelig, praktisk og grei. Og alt er her, til og med mat i skapene!
Da jeg skulle parkere bilen i garasjen, ble jeg innelåst! Det var jo bare det som manglet nå!
Kunststykket greide jeg pga. en bil med fjernkontroll som kom bak meg. Hadde ikke den komt, hadde jeg oppdaget at nøkkelen min ikke passet, og at jeg var i feil garasje.
Siden jeg ikke fant plass 49, skjønte jeg at jeg hadde kjørt feil…men da kom jeg meg ikke ut! Det var ingen knapper å trykke på ved porten, og ingen nøkkelhull! På en slags sikringsboks eller noe hang det et tlf.nr....men det var det lite hjelp i, for hvis jeg skulle ringe fra min norske mobil, måtte jeg ha retningsnummeret til Spania...og hva f... var det pokkers retningsnummeret da?
Holdt på å legge meg ned å gråte, for nå var jeg helt på randen av alt….da jeg hørte noen stemmer i etasjen ovenfor. En skotte kom og reddet en blondine i nød. Portåpneren var en knapp på en stolpe lenger inne i garasjen, men hvem i h…….. kunne vite det????
Endelig på plass i godstolen, med Sex & Singellivboksen som Eva kom med før jeg dro. For en dag! Snakk om å bare skli inn i episodene!
SØNDAG 10. AUGUST
Bad & Sol
Frokost på terrassen. Varmt! Men litt skyet og disig. Egentlig bare deilig med skyene. Komplekset her har 2 flotte bassengområder, på hver side av leiligheten min….men jammen var det litt av et hodebry og ny labyrintrunde for å komme seg dit, men fant ut av det til slutt.
Bildene er tatt tidlig på morgenen, mens det enda var fred og ro. Gresset var så frisert, at jeg måtte kjenne på det, trodde det var kunstgress! Santa Maria Golf, en av de flotteste og største golfbanene i Marbella lå rett ved siden av, så gartneren hentet gjerne inspirasjon derfra. Rent og pent var det ihvertfall :-)
Søndag ble heldigvis en bedre dag enn lørdagen.
Om kvelden dro jeg ut for å handle litt. Fant en Lidl-butikk in the middle of nowhere. På parkeringsplassen i dette ingenmannslandet var det en karaokebar av alle ting (?), og den var stappfull (?) på en tidlig søndagskveld…..av DE Harry menneskene! Hvor kom de fra? Vi er jo på Costa del Golf!! Hmmmmmm…
MANDAG 11. AUGUST
Strand, basseng, rastløshet og shopping
Mandag var det tid for å prøve playaen. Hadde sjekket den ut dagen før, så jeg hadde funnet en snarvei. Det virket ganske kaotisk å parkere der, så jeg fant ut det var like greit å gå. Fin liten tur det, men VARMT!!!
Har i grunnen fått nok varme for i år, etter hetebølgene som har vært hjemme.
Stranden var fin den, men hadde ikke vært der lenge, før noen plutselig bare plantet en parasoll over meg! Folk er jo helt utrolig! Dette er en flere mil lang strand, mye folk, men ikke sild i tønne. Uansett hadde bestemor, bestefar og barnebarn tydeligvis bestemt at de ville ligge kliss inntil meg.
Jeg reiste meg og flyttet meg noen meter bort i protest…men ble litt mildere stemt da jeg så at mannen hadde make arr på magen som meg selv.
Jeg lå på magen da han plantet parasollen, så det kan jo ikke være ”like barn leker best” filosofien som fikk dem til å trenge seg langt inn i intimsonen min heller. Merkelige greier…
Etter et par timer, var jeg bare rastløs…og sulten.
Gikk hjem igjen, og lå ved bassenget. VARMT! Måtte bade hele tiden!
Hadde funnet meg en gøy engelsk bok i leiligheten, tenkte friske opp engelsken litt, men nesten for varmt til å lese også… boken ble våt av all badingen, sidene løsnet og i det hele tatt...
Om kvelden dro jeg inn til Fuengirola, først ned til stranden, men så havnet jeg på noe jeg egentlig hater, et digert kjøpesenter! Men det var i hvert fall kjølig der inne!
Syns liksom jeg hadde vært der før, noe jeg ikke har, kjøpesenteret var bare omtrent identisk med det i Tel Aviv, som jeg havnet inn på i fjor…av litt samme årsak, nemlig air-conditionen…
Så da ble det kjedeshoppet litt også. Jaja, mest nyttige ting da…
Og hjem til Sex & Singelliv igjen. For en ferie ;-)!!
TIRSDAG 12. AUGUST
Sierra Nevada, utsikt og ekstrembiltur
To dager med solseng, bad og varme, på tide med litt luft. Sto tidlig opp og dro til Sierra Nevada, for å se hvordan det så ut der uten snø. Åhhh, tenk om det hadde vært snø der nå!!
Pradollano så nesten ut som en spøkelsesby uten snø, ski, folk og liv.
Hadde lyst å komme meg opp på Pico Veleta, den høyeste fjelltoppen i Sol y Nieve. Det gikk en bilvei ganske langt opp på fjellet, så det hadde vært en overkommelig tur også. Men det blåste full storm, med orkan i kastene. Var helt vanvittig! Kjempet meg et stykke oppover, men fikk nesten ikke puste, for det var sånn motvind, og til slutt holdt jeg seriøst på å blåse overende. Det er ingen skam å snu heter det, men pokker og, var ikke så langt fra toppen, men det hadde vært helt uforsvarlig å gå videre.
Pico Veleta er fjelltoppen med spiss på til venstre. Gikk litt lenger enn dette, men lenger oppe gikk det ikke an å ta bilder en gang, da hadde kameraet flydd avgårde i vinden...
Hvor liten er denne bilen da? spurte jeg.
”Very little…”
”But it`s still a car, right?” spurte jeg.
“Yes”
“So, what`s the problem, I`m not big either, and I`m only ONE person”, sa jeg.
“Ok”
Så begynte han å tyte om forsikringene. Og jeg sa jeg skulle ha det slik jeg hadde krysset. Men han blablablablabla….
”Just give me the car, I don`t have time for this”…sa jeg til slutt med meget bestemt mine.
Var fristende å hyle både ”Fuck off”, ”End of discussion” og ”Game over”, men klarte å beherske meg ;-)…
Jeg signerte, fikk med meg papirer, men ingen nøkkel, den måtte jeg hente på andre siden av veien, i underetasjen. Og der ble jeg møtt av en ny laaaaang kø, hva var da vitsen med å gå på det første kontoret i det hele tatt? Familiemannen fra den forrige skranken var også på plass i køen, og så like frustrert ut som meg.
Det var sikkert hundre grader der nede, og jeg var kokt over for lenge siden.
Omsider nøkkel i hånd, og Hertzmannen hadde krysset for ”No damage”, altså at bilen var skadefri da jeg mottok den.
Etter å ha funnet bilen, en positiv overraskelse av en knallblå, kul Peugeot, men som selvsagt sto parkert i andre enden av det digre parkeringshuset, oppdaget jeg at forskjermen var oppskrapet.
”Å nei!!! Orker ikke mer, ringer heller Hertz i Norge i morgen”, tenkte jeg….men plutselig kjørte jeg forbi enda et Hertz-kontor der nede, uten kø :-) Så da fikk jeg i hvert fall ordnet det.
Over 2 timer hadde gått vekk i bagasje og bil-tull på flyplassen! Ingen overraskelse at jeg også havnet i en stillestående bilkø da jeg endelig nærmet meg der jeg skulle!
På en blanding av impuls og frustrasjon, kjørte jeg av hele N-340 veien. Og tro det eller ei, jeg kjørte rett på Elviria der jeg skulle :-) Faktisk var jeg kun et par hundre meter fra leiligheten, men det visste jeg ikke da, for selv om jeg fant området, leitet jeg leeeeeeenge etter leiligheten. Bombe! Og det ynglet av sorte katter rundt omkring…Pussig!
Var skrubbsulten, og så en matbutikk, full av folk…men som selvsagt stengte akkurat da jeg sto foran døren!
Etter en lang turné i en labyrint av et leilighetskompleks, fant jeg frem.
Og leiligheten var super :-) Litt konservativt innredet, tror de er sånn upperclass-english de som eier den, men den er veldig fin, og veldig rommelig, praktisk og grei. Og alt er her, til og med mat i skapene!
Da jeg skulle parkere bilen i garasjen, ble jeg innelåst! Det var jo bare det som manglet nå!
Kunststykket greide jeg pga. en bil med fjernkontroll som kom bak meg. Hadde ikke den komt, hadde jeg oppdaget at nøkkelen min ikke passet, og at jeg var i feil garasje.
Siden jeg ikke fant plass 49, skjønte jeg at jeg hadde kjørt feil…men da kom jeg meg ikke ut! Det var ingen knapper å trykke på ved porten, og ingen nøkkelhull! På en slags sikringsboks eller noe hang det et tlf.nr....men det var det lite hjelp i, for hvis jeg skulle ringe fra min norske mobil, måtte jeg ha retningsnummeret til Spania...og hva f... var det pokkers retningsnummeret da?
Holdt på å legge meg ned å gråte, for nå var jeg helt på randen av alt….da jeg hørte noen stemmer i etasjen ovenfor. En skotte kom og reddet en blondine i nød. Portåpneren var en knapp på en stolpe lenger inne i garasjen, men hvem i h…….. kunne vite det????
Endelig på plass i godstolen, med Sex & Singellivboksen som Eva kom med før jeg dro. For en dag! Snakk om å bare skli inn i episodene!
SØNDAG 10. AUGUST
Bad & Sol
Frokost på terrassen. Varmt! Men litt skyet og disig. Egentlig bare deilig med skyene. Komplekset her har 2 flotte bassengområder, på hver side av leiligheten min….men jammen var det litt av et hodebry og ny labyrintrunde for å komme seg dit, men fant ut av det til slutt.
Bildene er tatt tidlig på morgenen, mens det enda var fred og ro. Gresset var så frisert, at jeg måtte kjenne på det, trodde det var kunstgress! Santa Maria Golf, en av de flotteste og største golfbanene i Marbella lå rett ved siden av, så gartneren hentet gjerne inspirasjon derfra. Rent og pent var det ihvertfall :-)
Søndag ble heldigvis en bedre dag enn lørdagen.
Om kvelden dro jeg ut for å handle litt. Fant en Lidl-butikk in the middle of nowhere. På parkeringsplassen i dette ingenmannslandet var det en karaokebar av alle ting (?), og den var stappfull (?) på en tidlig søndagskveld…..av DE Harry menneskene! Hvor kom de fra? Vi er jo på Costa del Golf!! Hmmmmmm…
MANDAG 11. AUGUST
Strand, basseng, rastløshet og shopping
Mandag var det tid for å prøve playaen. Hadde sjekket den ut dagen før, så jeg hadde funnet en snarvei. Det virket ganske kaotisk å parkere der, så jeg fant ut det var like greit å gå. Fin liten tur det, men VARMT!!!
Har i grunnen fått nok varme for i år, etter hetebølgene som har vært hjemme.
Stranden var fin den, men hadde ikke vært der lenge, før noen plutselig bare plantet en parasoll over meg! Folk er jo helt utrolig! Dette er en flere mil lang strand, mye folk, men ikke sild i tønne. Uansett hadde bestemor, bestefar og barnebarn tydeligvis bestemt at de ville ligge kliss inntil meg.
Jeg reiste meg og flyttet meg noen meter bort i protest…men ble litt mildere stemt da jeg så at mannen hadde make arr på magen som meg selv.
Jeg lå på magen da han plantet parasollen, så det kan jo ikke være ”like barn leker best” filosofien som fikk dem til å trenge seg langt inn i intimsonen min heller. Merkelige greier…
Etter et par timer, var jeg bare rastløs…og sulten.
Gikk hjem igjen, og lå ved bassenget. VARMT! Måtte bade hele tiden!
Hadde funnet meg en gøy engelsk bok i leiligheten, tenkte friske opp engelsken litt, men nesten for varmt til å lese også… boken ble våt av all badingen, sidene løsnet og i det hele tatt...
Om kvelden dro jeg inn til Fuengirola, først ned til stranden, men så havnet jeg på noe jeg egentlig hater, et digert kjøpesenter! Men det var i hvert fall kjølig der inne!
Syns liksom jeg hadde vært der før, noe jeg ikke har, kjøpesenteret var bare omtrent identisk med det i Tel Aviv, som jeg havnet inn på i fjor…av litt samme årsak, nemlig air-conditionen…
Så da ble det kjedeshoppet litt også. Jaja, mest nyttige ting da…
Og hjem til Sex & Singelliv igjen. For en ferie ;-)!!
TIRSDAG 12. AUGUST
Sierra Nevada, utsikt og ekstrembiltur
To dager med solseng, bad og varme, på tide med litt luft. Sto tidlig opp og dro til Sierra Nevada, for å se hvordan det så ut der uten snø. Åhhh, tenk om det hadde vært snø der nå!!
Pradollano så nesten ut som en spøkelsesby uten snø, ski, folk og liv.
Hadde lyst å komme meg opp på Pico Veleta, den høyeste fjelltoppen i Sol y Nieve. Det gikk en bilvei ganske langt opp på fjellet, så det hadde vært en overkommelig tur også. Men det blåste full storm, med orkan i kastene. Var helt vanvittig! Kjempet meg et stykke oppover, men fikk nesten ikke puste, for det var sånn motvind, og til slutt holdt jeg seriøst på å blåse overende. Det er ingen skam å snu heter det, men pokker og, var ikke så langt fra toppen, men det hadde vært helt uforsvarlig å gå videre.
Pico Veleta er fjelltoppen med spiss på til venstre. Gikk litt lenger enn dette, men lenger oppe gikk det ikke an å ta bilder en gang, da hadde kameraet flydd avgårde i vinden...
Kanskje ikke lett å se av bildet, men hvis du klikker på det høyre bildet så det blir større, ser du gjerne hvordan han i rødt kjemper seg mot vinden oppover...og han i sort har falt, og dette er fremdeles forholdsvis langt nede...
Kjørte dermed ned til Pradollano isteden, men selv der blåste det friskt, det ser man jo av den artige frisyren! Men deilig med litt vind etter heten nede ved kysten.
Utsikten var det ihvertfall ikke noe å si på…
Litt i overkant optimistisk å sette ut de akebrettene for salg, syns jeg!!
Et restlager av ski til halv pris, kunne på sett og vis vært forståelig, men akebrett? Til full pris? I over 30 grader! Hallo! (?)
På veien nedover mot Granada, bestemte jeg meg for å prøve en ny vei. Hadde sett et skilt med Guijar Sierra centro, Parque Naturale 11 km.
11 km er jo ikke langt….men trøste og bære for en vei! Spilte hele ABBA Gold på de 11 kilometrene! Måtte kjøre i 10 km/t… Selv Tippetue føltes som en hel autostrada i forhold!
Dette bildet er tatt da veien et øyeblikk var litt rett og bred, slik at jeg kunne stoppe! Resten var hårnålssvinger, hvor gamle Måbødalen og Stalheimskleivene plutselig også fortonte seg som motorveier!
”Gimme gimme gimme a man after midnight” sang ABBA, og jeg måtte si meg enig i det...
Mens jeg kjørte, tenkte jeg på hvor mange rare steder i Europa jeg har kjørt bil. Hvis du noen gang befinner deg totalt utenfor allfarvei i et eller annet land, ja da skal du ikke se vekk i fra at du møter meg! ;-)
Veien var fremdeles smal nede i en dal, da det plutselig dukket opp en parkeringsplass med masse biler! Og sånn helt utav det blå, åpenbarte det seg en restaurant, og en badeplass!
Og masse Bukkene Bruser…hvor jeg befant meg oppå broen. Vi burde vel gjerne byttet plass når jeg tenker meg om ;-)…
Alle disse menneskene hadde ikke komt den samme ville ekstremveien som meg, nei de hadde komt fra Granada-siden, veien jeg nå peilet meg inn på for å komme utav galskapen.
Jaja, en naturpark opplevelse kan man trygt si at det var!
Etter denne overdosen med natur og utsikt, kjørte jeg innom urbane Granada. Men varmt! Åhh! Siestaen var ikke over, enda klokken nærmet seg 17:00, så alt var stengt utenom El Corte Ingles. Kjøpesentre er ille nok, men sånne varehus, ”Department Stores” fulle av Tommy Hillfiger, Gucci og Prada, fikser jeg ikke, grøss! Liker normale butikker på gateplan, hvor man kommer ut igjen i fri luft.
Selv om jeg egentlig er lei av solsengen, tok jeg meg i å lengte etter den i Granadas varme...
Kjørte dermed ned til Pradollano isteden, men selv der blåste det friskt, det ser man jo av den artige frisyren! Men deilig med litt vind etter heten nede ved kysten.
Utsikten var det ihvertfall ikke noe å si på…
Litt i overkant optimistisk å sette ut de akebrettene for salg, syns jeg!!
Et restlager av ski til halv pris, kunne på sett og vis vært forståelig, men akebrett? Til full pris? I over 30 grader! Hallo! (?)
På veien nedover mot Granada, bestemte jeg meg for å prøve en ny vei. Hadde sett et skilt med Guijar Sierra centro, Parque Naturale 11 km.
11 km er jo ikke langt….men trøste og bære for en vei! Spilte hele ABBA Gold på de 11 kilometrene! Måtte kjøre i 10 km/t… Selv Tippetue føltes som en hel autostrada i forhold!
Dette bildet er tatt da veien et øyeblikk var litt rett og bred, slik at jeg kunne stoppe! Resten var hårnålssvinger, hvor gamle Måbødalen og Stalheimskleivene plutselig også fortonte seg som motorveier!
”Gimme gimme gimme a man after midnight” sang ABBA, og jeg måtte si meg enig i det...
Mens jeg kjørte, tenkte jeg på hvor mange rare steder i Europa jeg har kjørt bil. Hvis du noen gang befinner deg totalt utenfor allfarvei i et eller annet land, ja da skal du ikke se vekk i fra at du møter meg! ;-)
Veien var fremdeles smal nede i en dal, da det plutselig dukket opp en parkeringsplass med masse biler! Og sånn helt utav det blå, åpenbarte det seg en restaurant, og en badeplass!
Og masse Bukkene Bruser…hvor jeg befant meg oppå broen. Vi burde vel gjerne byttet plass når jeg tenker meg om ;-)…
Alle disse menneskene hadde ikke komt den samme ville ekstremveien som meg, nei de hadde komt fra Granada-siden, veien jeg nå peilet meg inn på for å komme utav galskapen.
Jaja, en naturpark opplevelse kan man trygt si at det var!
Etter denne overdosen med natur og utsikt, kjørte jeg innom urbane Granada. Men varmt! Åhh! Siestaen var ikke over, enda klokken nærmet seg 17:00, så alt var stengt utenom El Corte Ingles. Kjøpesentre er ille nok, men sånne varehus, ”Department Stores” fulle av Tommy Hillfiger, Gucci og Prada, fikser jeg ikke, grøss! Liker normale butikker på gateplan, hvor man kommer ut igjen i fri luft.
Selv om jeg egentlig er lei av solsengen, tok jeg meg i å lengte etter den i Granadas varme...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar